Endelig kom snøen også i Trondheim, og den lenge etterlengta julestemningen begynner å melde seg. Julegaver, pepperkaker, kakao og gode klemmer, vi elsker det! Men med julestemningen kommer også ofte førjulsstresset, og det har desverre også gått ut over Trønderhunter, som har måttet blitt litt nedprioritert. For når nettene blir lange og kulda setter inn, er det ganske vanskelig for oss å oppdatere bloggen så ofte som vi egentlig skulle ønske! MEN. Som plaster på såret og som en liten julegave, har vi arrangert alle våre personlige favoritter på forsida, slik at dere har noe å kose dere med i mellomtiden. Og med det sier vi tusen takk for 2009, og tar oss en, ifølge oss selv, velfortjent juleferie. Ha en fantastisk god jul!
With the love. (L-O-V-E)
søndag 20. desember 2009
Trønder #1 - Sondre Blaasmo
Litt Bob Dylan, litt Depeche Mode og litt ”Scandinavians do it better”-filosofi. Sondre Blaasmo går medialinja på Ringve Vgs, og er nok over gjennomsnittet interessert i mote. Som førstemann ut i Trønderhunters nye prosjekt, gjorde vi et lite intervju for at dere skal bli litt bedre kjent med noen av godbitene som Trønderhunter legger merke til rundt i Trondheims gater.
Hvordan ble du interessert i mote og stil?
-Begynte vel kanskje å bli interessert i klær i 5. klassen, men det har vært veldig mye fram og tilbake og jeg har skifta stil en del. Var for eksempel en slags soss ganske tidlig, haha. Jeg gikk også med en del fargerike klær i en periode. Sånn skikkelig interessert ble jeg gjennom broren min, som også er veldig interessert i mote, i tillegg til at han jobber mye med klær.
Sondre bruker en del skandinavisk design. Når jeg traff han, hadde han sko fra Acne og bukse fra Filippa K, begge svenske merker.
-Jeg blir også inspirert av dansker! Dansk mote ligger på et helt annet nivå en norsk mote.
Hva annet blir du inspirert av?
-Det blir forskjellige moteblogger, for eksempel Streethearts og style.dk. Jeg følger også med på flere gatemoteblogger, for eksempel fra Tokyo. Og for å nevne noen navn, Matthew Stone er en kunstner fra London som har helt rå stil. Det samme gjelder designeren Rick Owens!
-Hvor liker du å handle klærne dine?
Man finner mye bra på secondhand-butikker, for eksempel på Tante Isabel i Trondheim. Andre butikker i Trondheim er Zaphari og Retro. Ellers handler jeg mye klær når jeg er ute og reiser! Genseren som jeg har på nå for eksempel, har jeg kjøpt i København. Merket heter Flying A. Har en del fra Danmark, siden broren min jobber der. Dessuten var jeg i New York i vår, og det var helt rått! Pluss at jeg også handler litt over nettet.
Hva synes du om Trondheim som moteby?
-Butikkene i byen begynner jo å komme seg nå, og det er bra. Vi har absolutt potensial! Det er også mye trivelige folk her, men det kunne godt vært flere moteinteresserte… De fleste kler seg lite kreativt og er ganske mainstream. Men samtidig, går man på de riktige plassene kan man finne folk som virkelig skiller seg ut og har sin egen stil. Det er det jeg synes mote handler om: å ha en egen stil.
Hvordan ble du interessert i mote og stil?
-Begynte vel kanskje å bli interessert i klær i 5. klassen, men det har vært veldig mye fram og tilbake og jeg har skifta stil en del. Var for eksempel en slags soss ganske tidlig, haha. Jeg gikk også med en del fargerike klær i en periode. Sånn skikkelig interessert ble jeg gjennom broren min, som også er veldig interessert i mote, i tillegg til at han jobber mye med klær.
Sondre bruker en del skandinavisk design. Når jeg traff han, hadde han sko fra Acne og bukse fra Filippa K, begge svenske merker.
-Jeg blir også inspirert av dansker! Dansk mote ligger på et helt annet nivå en norsk mote.
Hva annet blir du inspirert av?
-Det blir forskjellige moteblogger, for eksempel Streethearts og style.dk. Jeg følger også med på flere gatemoteblogger, for eksempel fra Tokyo. Og for å nevne noen navn, Matthew Stone er en kunstner fra London som har helt rå stil. Det samme gjelder designeren Rick Owens!
-Hvor liker du å handle klærne dine?
Man finner mye bra på secondhand-butikker, for eksempel på Tante Isabel i Trondheim. Andre butikker i Trondheim er Zaphari og Retro. Ellers handler jeg mye klær når jeg er ute og reiser! Genseren som jeg har på nå for eksempel, har jeg kjøpt i København. Merket heter Flying A. Har en del fra Danmark, siden broren min jobber der. Dessuten var jeg i New York i vår, og det var helt rått! Pluss at jeg også handler litt over nettet.
Hva synes du om Trondheim som moteby?
-Butikkene i byen begynner jo å komme seg nå, og det er bra. Vi har absolutt potensial! Det er også mye trivelige folk her, men det kunne godt vært flere moteinteresserte… De fleste kler seg lite kreativt og er ganske mainstream. Men samtidig, går man på de riktige plassene kan man finne folk som virkelig skiller seg ut og har sin egen stil. Det er det jeg synes mote handler om: å ha en egen stil.
Det er jo ofte flere jenter enn gutter som er moteinteresserte og skiller seg ut, spesielt i Trondheim. Hvorfor tror du det er sånn?
-Det skal jo litt til for å bli ordentlig interessert i mote og finne en egen stil. Det er også litt få butikker som selger herremoteklær i Trondheim. Men jeg vet ikke helt, det går vel mye på at en del er litt redde for å skille seg ut, rett og slett.
-Det skal jo litt til for å bli ordentlig interessert i mote og finne en egen stil. Det er også litt få butikker som selger herremoteklær i Trondheim. Men jeg vet ikke helt, det går vel mye på at en del er litt redde for å skille seg ut, rett og slett.
Clubmasters fra Rayban, seconhand skjorte fra Levi's, t-skjorte fra Flying A, bukser fra Filippa K og sko fra Acne.
Stella Snella 3 år
Her om dagen var vi Trønderhuntere så heldige å bli invitert på 3års-feiringen av butikken Stella Snella på Bakklandet for å ta litt bilder. Det var en kjempekoselig happening med masse flotte og hyggelige mennesker! Stella Snella driver med vintage og redesign, og fører orgså bl.a. merkene Elton & Jacbsen og Cheap Monday. Stikk innom bloggen http://stellasnella.blogspot.com/!
fredag 11. desember 2009
søndag 6. desember 2009
lørdag 5. desember 2009
torsdag 3. desember 2009
tirsdag 1. desember 2009
Event: Tolvskillingsoperaen på Bolla og Lillebill-festivalen
Med sin tolkning av Tolvskillingsoperaen har Bolla og Lillebills Teaterselskap nok en gang bevist mye av det de står for: amatørteater kan være proft.
”I Bertholt Brechts Tolvskillingsopera blir vi tatt med til en mørk og farlig underverden, hvor en hver står seg selv nærmest. Vi møter horer og snikmordere, tyver og organisert tiggervirksomhet – i skjønn forening med politi, rettsvesen og kirke. Dette er en verden hvor penger og makt er alt.”
(Bolla og Lillebill-festivalens teaterprogram)
Det kommer nok ikke som et sjokk på noen at Bolla og Lillebill nok en gang leverer en forestilling av høy kvalitet. Fantastisk talentfulle skuespillere, sangere, dansere og musikere bidrar, og det er virkelig kvalitet ned til hver minste birolle. Både for skuespillmessig og scenisk sett er dette et svært krevende og voksent stykke, men de unge aktørene klarer allikevel å overbevise. Det som for meg skaper det lille ekstra er hvor gjennomført det hele er. Kostymer, kulisser, band – alt glir rett inn i bildet av londons undergrunn, og at det er lagt vekt på detaljer og helhet tjener forestillingen mye på. Til og med når man kommer inn før forestillingen har begynt vandrer desperate tiggere rundt i salen og nærmest river og sliter i publikum - et utrolig effektivt middel for å skape stemning!
Noe som dessverre trekker forestillingen ned litt, er lengden. Det kan bli for mye av det gode, og premiereforestillingens tre timer ble litt i meste laget. Noen av sangene kunne med fordel ha blitt kuttet ut eller kortet kraftig ned, og kanskje også noen av scenene.
(Etter premiereforestillingen ble det faktisk besluttet å kutte ned lengden på forestillingen ved å korte ned på og fjerne sanger, noe som er beundringsverdig: det er alltid kjipt å måtte droppe noen man har øvd lenge på!)
Alt i alt er dette en utrolig imponerende forestilling. Den har både spenning, humor og triste øyeblikk, med overbevisende skuespillere som virkelig nailer rollene sine. Dette rammes inn av kraftfull koreografi og sangnummer hvor det virkelig briljeres, og det er bare å konkludere med at Bolla og Lillebill har greid det igjen!
”I Bertholt Brechts Tolvskillingsopera blir vi tatt med til en mørk og farlig underverden, hvor en hver står seg selv nærmest. Vi møter horer og snikmordere, tyver og organisert tiggervirksomhet – i skjønn forening med politi, rettsvesen og kirke. Dette er en verden hvor penger og makt er alt.”
(Bolla og Lillebill-festivalens teaterprogram)
Det kommer nok ikke som et sjokk på noen at Bolla og Lillebill nok en gang leverer en forestilling av høy kvalitet. Fantastisk talentfulle skuespillere, sangere, dansere og musikere bidrar, og det er virkelig kvalitet ned til hver minste birolle. Både for skuespillmessig og scenisk sett er dette et svært krevende og voksent stykke, men de unge aktørene klarer allikevel å overbevise. Det som for meg skaper det lille ekstra er hvor gjennomført det hele er. Kostymer, kulisser, band – alt glir rett inn i bildet av londons undergrunn, og at det er lagt vekt på detaljer og helhet tjener forestillingen mye på. Til og med når man kommer inn før forestillingen har begynt vandrer desperate tiggere rundt i salen og nærmest river og sliter i publikum - et utrolig effektivt middel for å skape stemning!
Noe som dessverre trekker forestillingen ned litt, er lengden. Det kan bli for mye av det gode, og premiereforestillingens tre timer ble litt i meste laget. Noen av sangene kunne med fordel ha blitt kuttet ut eller kortet kraftig ned, og kanskje også noen av scenene.
(Etter premiereforestillingen ble det faktisk besluttet å kutte ned lengden på forestillingen ved å korte ned på og fjerne sanger, noe som er beundringsverdig: det er alltid kjipt å måtte droppe noen man har øvd lenge på!)
Alt i alt er dette en utrolig imponerende forestilling. Den har både spenning, humor og triste øyeblikk, med overbevisende skuespillere som virkelig nailer rollene sine. Dette rammes inn av kraftfull koreografi og sangnummer hvor det virkelig briljeres, og det er bare å konkludere med at Bolla og Lillebill har greid det igjen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
